Etter mange uker med for dårlig vær og for mange helgeplaner, var det endelig nydelig flyvær i helgen som var.
@tom og jeg tok en stafettur opp til Elverum, tidlig på morgenen. Vi satt klar for avgang allerede 0845 for å få benyttet de tre timene vi hadde maksimalt.
Vi hadde i forkant bedt om PPR på https://www.myppr.no, og vi hadde sett på Facebook at brøytingen var i full gang på fredag. I tillegg hadde vi fulle tanker dersom det skulle bli utfordringer med tåke. Når vi tok av fra Kjeller var det -11, men allerede på 2000 fot var det bare -2. En skikkelig inversjon med andre ord.
På turen oppover var det skikkelig motvind med 37 kts, men rolig luft.
@thor fikk gjennomført tre landinger for å ha litt margin på 90-dagersregelen med 3 avganger og landinger.
Etter en kjapp teknisk pause, bar det nedover igjen. Over Storesjøen lå det et skikkelig tungt skydekke, så @tom tok en god operativ beslutning ved å fly langs kanten av tåka for å kunne se gode landingsplasser.
Det var travelt på Kjeller på veien inn, så det ble en 360 på right base 30 for å få bedre separasjon til annen trafikk som også skulle inn.
Etter en god frokost på Volda turisthotell, dro vi ned på flyplassen i strålende vær. Vi hadde sett på værmeldingen at det var muligheter for at et lavere skydekke kunne trekke innover kysten, så det var bare å komme seg avgårde. Flightplan var registrert, og siden vi skulle innom Fagernes for en touch and go hadde vi lagt inn en for første leggen fra ENOV til ENFG, og en videre til Elverum som var planen.
Vindforholdene på ENOV kan være litt interessante, ved at vindretningene på flyplassen kan være fra hver sin kant i hver baneende. Vi fikk kjenne på dette på avgang ved at vi startet i motvind, men dette snudde til medvind etter at vi hadde kommet oss i lufta. Flyet mister litt av løftet ved at airspeed går ned ved at man mister motvindskomponenten.
På veien hjem fløy vi over Geiranger og fikk sett på alle cruisebåtene som lå på tomgang.
Endelig kom vi oss til Vestlandet! Været var bra både østa- og vestafjells, med gode prognoser slik at vi ikke ville sette oss fast et sted på Vestlandet. Utfordringen med vestlandsturer fra østlandet er gjerne at er det bra vær her, er det dårlig vær og omvendt. Vi trenger et stort høytrykk som bader hele Sørnorge for å komme over fjellet, i tilegg til at skybasen må være høy nok til å komme seg over.
Første legg gikk fra Kjeller til Flesland. Veldig artig å sette kurs rett vest fra Maridalsvannet. Denne ruten tok oss rett over Rjukan, forbi Gaustatoppen, over Sørfjorden med fin utsikt inn til Odda, over Folgefonna og Jondal. Det var fantastisk! Helt vindstille i høyden, og det var bare å få trimmet ut flyet og sikte vestover.
Ankomst Flesland førte til noen runder over Kokstad før vi ble klarert inn på 35. Litt artig å fly inn på en travel flyplass.
Etter landing ble det å henge litt borte ved fuelpumpene, brødskiver og kaffe før vi stakk videre mot Ørsta-Volda.
Norge har fått sitt første elektriske fly, LN-ELA, som mange sikkert har fått med seg. Tom og jeg har vært så heldige at vi begge fikk oss en tur i dette tidlig i sommer, bare noen dager etter demonstrasjonen på Gardermoen hvor Avinorsjefen og samferdselsministeren tok seg en tur foran et stort pressekorps.
Det var veldig gøy å prøve noe som er helt annerledes enn det man vanligvis flyr med. Sjekklistene er utrolig enkle, og oppstarten består i å skru på 4 brytere, så er alt i gang.
Instrumentering i LN-ELA, med de fire sølvfargede bryterne nederst.
Preflight av LN-ELA består blant annet i å sjekke de to batteriene for lading og batterihelse.
«Fuel-tank» på LN-ELA
Det er også ganske snedig å være klar for avgang, og propellen står rett opp og ned.
Power på avgang er 70 kW, og så fort du er i lufta skal denne reduseres til 40. På cruise og økonomisk flyging, trenger du bare 15 kW!
Engine instruments – legg merke til at power måles i kW.
POH for LN-ELA
Hvis du er mer interessert enn gjennomsnittet, kan du kose deg med POHen for LN-ELA.
Sjefen for Avinor Dag-Falk Petersen snakker om elektrifiseringen av luftfarten:https://radio.nrk.no/podcast/kurioes/nrkno-poddkast-25562-139647-29062018123500
Vi har lenge planlagt en tur for å smake litt på utenlandsk luft. Helgen og fly var booket, og Tobias hadde fri og lyst til å være med oss sydover. Vi gjorde en del research og etter en del varianter endte vi opp med Halmstad.
Gutta på tur!
Det krever alltid mye planlegging når man skal fly til nye steder, og ofte må man starte på nytt fordi det ikke er fuel tilgjengelig og at det er rare åpningstider på flyplassen man har tenkt seg til. I tillegg har man x-faktoren med vær som ikke alltid blir det man har tenkt seg. Helgen vi var på tur, var været meldt supert på lørdag, men søndagen var mer usikker. Det kom smygende en varmfront oppover mot Kjeller fra Sørlandet med nedbør og lave skyer. En kjapp telefon til Flymet, bekreftet det vi antok om at vi kom til å få tid til å komme oss til Kjeller før været kom, men det er alltid fint å få snakke med proffene når man er usikker på hvordan været kommer til å utvikle seg. Veldig god service derfra!
Bare for å huske det til neste gang – skal man inn i Sverige, er det GPS koordinater som gjelder og ikke de fine stedsnavnene vi kan bruke her i landet når vi leverer flightplan. Det visste vi forsåvidt fra turen til Karlskoga, men hadde glemt siden sist.
Valget havnet til slutt på Halmstad. Vi hadde et 45-minutters vindu å lande i, siden det ikke er den mest frekventerte flyplassen, og flyplassen bare er åpen rundt en og annen ruteflygning. Det var mulig å få PPR (Prior Permission Required, dvs. at det er nødvendig å avtale på forhånd) via den lokale flyklubben.
Overflyging over Marstrand med festningen godt synlig.
Utfordringen vår ble at vi ikke fikk kontakt med han som var oppgitt som kontaktperson for PPR. Både SMS og telefon ble forsøkt uten hell. Siden vi ikke hadde fått tak i PPR, måtte vi holde åpningstiden. Vi hadde derfor planlagt retur samme dag innenfor de tre kvarterene plassen var åpen, i tilfelle vi ikke var i stand til å skaffe PPR på bakken i Halmstad.
Gøteborg fra luften
Turen ned gikk langs den svenske skjærgården, og vi passerte perler som Marstrand og Fjällbacka. Vi fikk suse gjennom Göteborg TMA på 6500 fot, med unntak av en liten kurskorrigering pga annen trafikk. Vi fikk sett Säve, den gamle hovedflyplassen i Göteborg, som for akkurat har åpnet for trafikk som ikke er hjemmehørende på flyplassen (ref AIP SUP 25 18). Vi får ta en tur hit igjen!
Tom kjørte old school penn og papir for å beregne ETO (Estimated time Overhead) og ATO (Actual Time Overhead) for å beregne bensinforbruket nedover, ettersom det var betraktelig mer motvind enn de meldingene vi hadde sett.
Innflyging til Halmstad
Etter landing, tanket Tom og Tobias flyet, mens Thor stakk bort til flyklubben for å se om en PPR lot seg ordne. Heldigvis satt Pauli, kontaktperson for PPR satt i sofaen når Thor kom inn, og fikset avgang utenfor åpningstid for oss. Han var også så grei at han møtte oss kl 0830 søndag morgen, siden vi var interessert i å lande tidlig på Kjeller på grunn av været som var meldt. Det var god service!
Det står en gammel vampyr ved flyklubben i Halmstad med både tre kronor og LN-merking. Et slags bevis på det nordiska samarbetet.
Fordelen med Halmstad er at det ligger en Max Hamburger rett ved flyplassen, så middagen ble inntatt der før vi tok bussen inn til Halmstad sentrum for litt avslapning og leilighet vi hadde leid på Airbnb.
Det å drive med småflyging i Norge er en utfordrende øvelse. Når det ikke er for mørkt å fly, er det gjerne dårlig vær.
Vi hadde tenkt oss en tur til Dagali, men sikten og været var for dårlig til at vi kom frem. I steden ble det en liten sighthseeingtur til Norefjell og tilbake.
Omsider kom vi oss på guttetur (Tobias, Tom og Thor). Den opprinnelige planen var å fly til Visby på Gotland, noe været satte en effektiv stopper for. Så lurte vi på om vi kunne komme oss til Arendal Gullknapp (ENGK), men været lot hos heller ikke realisere denne planen.
Løsningen ble å fly to lokalturer, først mot Kongsvinger, og så en tur rundt Oslo.b
